Monthly Archives: september 2016

09.09.16 LP-pensjonister

I utgangspunktet skulle jeg egentlig starte med Sue i LP2 for siste gang i Asker den 18. Nå har det seg dog sånn at Sue har fått løpetid og derfor ikke kan starte. Derfor inntraff pensjonisttilværelsen en uke tidligere enn planlagt. Jeg synes det er en passende tid å gi seg nå, da det er helt tydelig at synet hennes begynner å svikte. Hun ser nok fortsatt en god del mer enn Zira, men med Zira tror jeg også egentlig jeg konkurrerte litt lenger enn jeg burde. Det ble veldig vanskelig for henne det siste året.pensjonister

Sue fikk ingen store resultater å vise til i hennes lydighetskarriere, men det var heller egentlig aldri meningen at hun skulle bli lydighetshund. Da jeg begynte å trene litt med henne i 2012 var hun allerede 5 år og planen var egentlig bare å prøve oss litt i klasse 1. Vi endte med å konkurrere i klasse 2 og her har jeg laget en liten oversikt over hvordan det gikk i denne klassen. Og her ser man på trendlinjen at det faktisk har vært fremgang (selv om det ikke alltid har virket sånn).  Les gjerne blogginnlegget mitt Føring av data som motivasjon

diagram-sue-lp2

Reklamer

03.11.16 Stevne i Drammen hundepark

Jeg og Sue prøvde oss i klasse 2 igjen. Vi har trent masse på ruta og avstandskommandering siden sist. Rutafikk hun for første gag til i dag, men det ble en del kommandoer på avstandskommaderingen. Hun hang veldig under fri ved fot i alle øvelser, noe som ødela en del. Hun hadde vært dårlig i magen natt til denne dagen og det var også veldig varmt i hallen. Jeg er usikker på om dette hadde noen innvirkning. Antakelig har vi rett og slett for lite på det. På innkalling med stå stoppet hun ikke, til tross for at dette gikk supert på trenina dagen før. Det var litt synd, for ellers hadde vi fått gullmerket. Forøvrig var dette Sue sitt nest siste stevne. Om to uker skal vi til Asker, og deretter skal hun få pensjonere seg som lp-hund. Planen var aldri at hun skulle bli noen lp-stjerne uansett (og heldigvis:-p)

Her er poengene:

  • Fellesdekk 2 min. med skjult fører: 10
  • Fri ved foten: 6,5
  • Dekk under marsj: 6
  • Innkalling fra sitt med stå: –
  • Stå under marsj: 6
  • Fremmadsending med stå: 9
  • Apportering: 8
  • Fritt hopp over hinder med sitt: 6,5
  • Kontroll over hunden på avstand: 6
  • Helhetsinntrykk: 7,5

Sum poeng: 131,5

Premie: 3

Nr. i klassen: 6 (nr 3 i klubbmesterskapet)

Dommer: Rønning, Svein Georg

Hva er egentlig lært hjelpeløshet?

Jeg har observert at begrepet lært hjelpeløshet brukes litt i hytt og pine enkelte ganger. Her tar jeg for meg bakgrunnen for dette begrepet og forsøker å forklare hva det innbærer – og ikke innebærer.

iStock_000005211409_Medium-719x495

 

17. august skrev Dina Doctermann et blogginnlegg der hun prøvde å oppklare forvirringen rundt begrepet operant betinging. Les dette blogginnlegget her. Operant betinging er dog kun et av mange begrep det hersker forvirring rundt.

Jeg har tenkt til å ta for meg begepet lært hjelpeløshet. Jeg har hørt flere si at dyr (og mennesker) har blitt lært hjelpeløse fordi de har fått for mye hjelp. Både små barn og gamle mennesker på gamlehjem kan noen ganger få mer hjelp enn de faktisk trenger og dermed bli svært passive av den grunn. Dette stemmer for så vidt, men disse er da ikke lært hjelpeløse. De er derimot rett og slett funksjonelt passive. Ingen gjør i teorien mer enn de faktisk må, og dersom det lønner seg å være passive er det også passive man blir. Gamle mennesker som får alt servert kommer til å finne ut at det er helt unødvendig å hente ting selv – venter man lenge nok kommer jo noen med det uansett. Små barn trenger kanskje ikke lære seg å fortelle hva de ønsker – mor og far gjetter seg nok fram til det etter hvert. Det samme gjelder i hundetrening. Hunder som hele tiden blir lokket og hjulpet i treningen lærer seg heller ikke å finne ut noe selv.

Men tilbake til lært hjelpeløshet: Vi kommer ikke unna Seligmanns kjente (og kjipe) eksperiment fra 1960-tallet. I dette eksperimentet ble hunder delt inn i tre grupper. Den første gruppen fikk førtrening i en boks, hvor de erfarer at de ved å hoppe over et lite gjerde unngår elektrisk strømsjokk. Den andre gruppen ble bindt fast slik at de fikk flere gjentatte strømsjokk uten noen mulighet til å unnlippe. Den tredje gruppen fikk ingen form for trening på forhånd. Dermed ble alle hundene etter tur plassert i en slik boks dyrene i den første gruppen hadde fått trening. Boksen var delt på midten med et lavt gjerde, og det ble gitt sjokk på den ene siden av gjerdet. Hundene kunne unnslippe sjokket ved å hoppe over gjerne til den andre siden. De typiske resultatene var at både gruppe en og tre lærte seg dette relativt greit, og hoppet over gjerdet uten problemer for å unnslippe strømsjokkene. Dyrene i gruppe to gjorde det derimot ikke så bra. Selv om de nå hadde mulighet til å unnslippe strømsjokkene, virket det ikke som de gjorde noen forsøk på det. De sto bare og tok imot (Peterson, Maier, & Seligman, 1993).

Studier som dette viste at denne passive atferden til hundene i den tredje gruppen skyldtes at hundene på forhånd hadde fått et ”tilstrekkelig antall strømsjokk de ikke kunne gjøre noe for å unngå eller unnslippe” (Peterson et al., 1993, s. 20, egen oversettelse). Strømsjokkenes lengde var uviktig. Det var heller det at hundene ikke hadde kontroll over sine omgivelser som førte til at de forholdt seg helt passive (Peterson et al., 1993).

Det er ikke noe problem å ta med seg kunnskapen fra disse laboratorieundersøkelsene ut i den virkelige verden og trekke paralleller til mennesker. ”De kognitive, motivasjonelle og emosjonelle konsekvensene av ukontrollerbarhet er ganske lik for dyr og mennesker” (Peterson et al., 1993, s. 294, egen oversettelse). Det vil si at både dyr og mennesker er avhengige av å ha kontroll over sine omgivelser til en viss grad. Dersom det ikke finnes noen sammenheng mellom vår atferd og omgivelsene våre kan det gå utover helsen vår. Sammenhengen mellom ukontrollerbarhet og sykdom er klar (Peterson et al., 1993). Temaet om lært hjelpeløshet har blant annet blitt trukket inn i diskusjoner om depresjon og også hvorfor enkelte blir hos ektefeller som mishandler dem.

For å kunne si at en hund eller menneske er lært hjelpeløs må vi altså ikke bare se på hvor passive de er, men om passiviteten skyldes mangel på mulighet til å kontrollere sine omgivelser.

 

Referanser

Peterson, C., Maier, S. F., & Seligman, M. E. P. (1993). Learned helplessness : a theory for the age of personal control. New York Oxford University Press.