Monthly Archives: september 2013

Artikkel om luktdiskriminering

Her er hele artikkelen jeg skrev om innlæring av luktdiskriminering før sommeren:

Kan  hunder lære luktdiskriminering ved hjelp av  shaping?

Innledning

Lydighetsprøve er en hundesport fordelt inn i 4 klasser med forskjellig vanskelighetsgrad. Disse klassene kalles klasse 1, 2, 3 og elite. I alle klassene skal hund og fører utføre en rekke øvelser, der en dommer gir poeng på hver øvelse på en skala der 0 poeng er underkjent og mellom 5 og 10 er godkjent. 10 er høyeste poengsum. I klasse 3 inngår luktdiskriminering som en øvelse. Denne øvelsen består av to hoveddeler. Den første delen er at hunden skal velge en pinne som lukter som eier framfor pinner uten lukt, og den andre delen er å avlevere den pinnen som lukter som eiere til eier. (Egtvedt & Køste, 2005).

Det å lære hunder luktdiskriminering har også stor nytteverdi innen politi, militæret og i redningsarbeid. Hunder læres til å søke etter alt fra lik, termitter og kreftceller. Dette har høy sosial validitet da det er nyttig for samfunnet. (Sissel Larsen, 2013)

Det ble gjennomført et svært vellykket treningsopplegg av 34 ”Giant African pouched rats” (Cricetomys gambianus) av Poling et al. i 2009. Disse rottene ble trent opp til å diskriminere lukten av TNT fra jord. Rottene ble så brukt til å rydde et område på 93400 kvadratmeter for landminer. (Poling et al., 2011) Luktdiskriminering er ellers begrenset omtalt i lærebøker, men diskriminering og stimuluskontroll er velkjent. Dersom en respons forekommer oftere etter en spesiell stimulus enn andre stimuli, sier vi at responsen er under stimuluskontroll. Den stimulusen som er foranledning til responsen kalles den diskriminative stimulusen.(Cooper, Heron & Heward, 2007).

Eksperimentator ønsket å konkurrere på lydighetsprøver med sine to hunder, og valgte å trene hundene sine til å diskriminere en pinne som luktet som eier fra pinner uten lukt i foregående forsøk. Eksperimentator benyttet fremgangsmåten som ble oppgitt i boken Lydighetstrening i teori og praksis av Egtvedt og Køste, dog med noen modifikasjoner.

Problemstillinger for foregående forsøk var: Kan voksne  hunder lære luktdiskriminering ved hjelp av  shaping?

Metode

Subjekter og setting

To hunder av rasen portugisisk vannhund på 5 og 8 år. Begge hundene var tisper. Hundene hadde tidligere lært ulike lydighetsøvelser for hunder ved hjelp av shaping, og var såpass vant til shaping at de aktivt tilbød ulike atferder for å motta belønning i en treningssituasjon.  Den eldste hunden var dog mer trent enn den yngste. Sesjonene foregikk på badet der de bodde.

Apparatur

Det ble brukt et trestativ med plass til seks plastkopper med ulike farger, seks trepinner av str. 2 cm.x 2 cm. x 10 cm hvorav en av disse var tatt på av eier og de øvrige var ikke tatt på. Stativ med pinner er vist i figur 1. Det ble benyttet en klikker som betinget forsterker og kjøttbiter som forsterker. Det ble også benyttet et filmkamera, som observatør filmet sesjonene med.

Målatferd og reliabilitet

            Målatferden (avhengig variabel) var at hunden skulle markere  pinnen med lukt på en eller annen måte. Hunden skulle gjerne dytte nesa ned i koppen med riktig pinne, slikke på riktig pinne eller ta tennene over riktig pinne. Det var ikke nok å bare være nær pinnen dersom den snuset. Observatør skulle se at hunden dyttet hardere på, slikke eller ta tennene over den riktige pinnen med høyere intensitet enn de andre. Dersom hunden markerte andre pinner med samme intensitet som den riktige pinnen, før den fant den riktige, skulle ikke repetisjonen godkjennes. Derimot ble det godkjent om hunden dyttet nesa på den riktige pinnen to eller flere ganger etter hverandre, og den ikke gjorde det samme på andre pinner under samme repetisjon. Hunden skulle ha funnet pinnen innen 10 sek. etter den fikk signalet ”finn pinnen”. Reliabilitet mellom to observatører ble målt ved at en medhjelper noterte hvor mange repetisjoner i en sesjon som ble godkjent, i tillegg til observatør. Det ble målt reliabilitet i syv av de totalt 26 sesjonene, altså 26,92%. Hvilke av sesjonene det skulle måles reliabilitet i, ble tilfeldig trukket ut. Prosent enighet mellom de to observatørene ble regnet ut ved å dele antall repetisjoner observatør og medhjelper var enige på totalt antall repetisjoner, og gange dette tallet med 100. Resultatet ble en reliabilitet på 95,71%., og  spredningen var en enighet på mellom 80 og 100 %.

Prosedyre

Under studiet hadde hver hund to sesjoner hver dag, og disse foregikk mellom kl 15.00 og 19.00, før hundene fikk dagens måltid. Hver sesjon foregikk slik at hunden ble presentert for stativet med kopp og pinner. Pinnen som var tatt på av eier ble satt et kryss på, slik at eksperimentator husket hvilken av pinnene som var tatt på. Hver sesjon skulle inneholde 5 repetisjoner, og hver repetisjon startet da forsker sa ”finn pinnen”. Det ble notert hvor mange av disse fem repetisjonene som ble godkjent. Begge hundene var deprivert for mat siden kvelden før. Etter hvert som hundene begynte å få godkjente repetisjoner, ble det tatt opp video av sesjonene.

Da baseline var ferdig, under tiltaket, var det innlæring etter hver sesjon i maks 15 min, helt til neste hund skulle ha sin sesjon.

Under selve innlæringen ble alle koppene satt i stativet med kun pinnen med lukt i en av dem, og det at hunden var snuset eller så på koppen med pinnen ble forsterket med klikk og kjøttbit. Da hunden hadde gjort dette noen ganger ble kravet for at eksperimentator skulle klikke og forsterke økt til at hunden skulle dytte snuta bort i pinnen. Da hunden hadde gjort dette noen ganger flyttet eksperimentator pinnen rundt i de forskjellige koppene på stativet, slik at hunden dyttet på pinnen uavhengig av hvilken kopp pinnen var plassert i. Videre ble det gradvis plassert flere og flere pinner uten lukt i de andre koppene, og kun det at hunden dyttet snuta bort i riktig pinne ble forsterket. Hvilken kopp pinnen med lukt ble satt i, varierte i hver sesjon helt fra starten av baseline. Dette ble gjort for å hindre diskriminering av farge på koppen. Også under sesjonene ble diskriminering av riktig pinne forsterket.

Det ble brukt en multiple baseline design på tvers av subjekter for å understreke effekten av shaping.

Resultat

Resultater fra subjektenes diskriminering av korrekt pinne er vist i Figur 2. Som vist i Figur 2 hadde subjekt 1 null prosent korrekte responser under baseline. Subjekt 1 hadde null prosent korrekte responser også de følgende fem sesjonene etter tiltaket ble innført. Subjekt 1 hadde fra sesjon 9 til sesjon 26 mellom 20  og 100 prosent korrekte responser. Subjekt 1 hadde fra sesjon 9 til sesjon 26 80 eller 100 prosent korrekte responser i 11 av 18 sesjoner.

Subjekt 2 hadde i likhet med subjekt 1 null prosent korrekte responser under baseline. Subjekt 2 hadde også null korrekte responser de følgende tre sesjonene etter baseline.  Subjekt 2 hadde fra sesjon 15 til 26 40 prosent korrekte responser eller mer i 11 av 12 sesjoner. I sesjon 17 hadde subjekt 2 null prosent korrekte responser.  I 10 av de 12 sesjonene etter fra og med sesjon 15, hadde subjekt mellom 40 og 60 prosent korrekte responser. I sesjon 26 hadde subjekt 2 80 prosent korrekte responser.

Diskusjon

Det var en tydelig økning i prosent korrekte responser hos begge subjektene etter innføring av tiltak. Begge subjektene hadde null prosent korrekte responser før innføring av tiltak og flere prosent korrekte responser i de fleste av øktene etter innføring av tiltak. Begge subjektene trengte dog noen økter med trening før de fikk noen korrekte responser. Subjekt 1 var den eldste og mest trente hunden, og dette kan spille inn på at denne generelt hadde flere prosent korrekte responser. En rimelig slutning å trekke kan være at tiltaket førte til en økning av prosent korrekte responser, men det var nødvendig med noen økter med trening før resultatene begynte å komme. Det er derfor ikke urimelig å si at hunder kan lære luktdiskriminering ved hjelp av shaping.

 

Referanser

Cooper, J. O., Heron, T. E., & Heward, W. L. (2007). Applied Behavior Analysis ( 2nd ed.). Upper Saddle River, NJ: Pearson Education.

Egtvedt, M., & Køste, C. (2005). Lydighetstrening i teori og praksis. Melhus:

Canis forlag.

Larsen, S. (2013). Spesialsøk. Canis, 16, 37-42.

Poling, A., Weetjens, B., Cox, C., Beyene, N. W., Bach, H., & Sully, A. (2011). Using

trained pouched rats to detect land mines: Another victory for operant conditioning. Journal of applied behavior analysis, 44, 351-355.

Figurforklaring

Figur 1. Stativet med  kopper og pinner som ble brukt under både sesjonene og innlæringen

 

Figur 2. Y-aksen viser prosent korrekte repetisjoner i hver sesjon. Mens X-aksen viser sesjoner. Stiplede linjer viser endringer i betingelser mellom baseline og tiltak.

Figur 1

IMG_1902

Figur 2

Subjekt 1

subjekt1Subjekt 2

subjekt2

 

Reklamer

04.09.13 Oppdatering av bloggen

Da har jeg laget 2 nye sider hvor jeg legger inn treningsoppdateringene til Zira og Sue. Slik håper jeg at bloggen blir litt mer oversiktlig (og man slipper å se treningsloggen dersom man ikke bryr seg:p). Treningsloggen blir litt bakvendt i forhold til slik den var før, sånn at alle dagene jeg har trent ligger over hverandre med siste treningsøkt øverst

1239579_10153126505985478_717527438_nHundene synes forresten det er helt ok at båndtvangen er over, og fikk en runde med Expot etter en del flått.

Silje