Trekkarbeid

staff-wp

Det å drive trekkarbeid kan være både en nyttig og artig måte å mosjonere hunden sin på, og kan også gjøres under båndtvangsperioden. Det passer for alle hunder som liker å trekke, uavhengig av rase og størrelse.

De fleste har vel fått med seg alle skriveriene om at mange hunder får for lite mosjon. Noen hevder at man må gå flere timer med hunden hver dag, mens andre sverger til at mental stimuli er viktigst når det kommer til å få en lykkelig, tilfreds hund. De fleste mener nok at hunder trenger begge deler.

Jeg ønsker å slå et lite slag for trekkarbeid. Dette er en super måte å få trent styrketrening med hunden sin. Det passer for hunder i alle størrelser så lenge de liker å trekke. Dersom man selv ikke har helse til å løpe eller sykle kan man fint få brukt mye av hundens energi på trekkarbeid. Dessuten virker det som hunden også får brukt hodet litt, da det krever mye konsentrasjon når det begynner å bli tungt.

Selv har jeg to eldre hunder og har så smått begynt med litt kjettingtrekk for å holde kjernemuskulaturen ved like. Spesielt er det supert når båndtvangen setter inn, og de ikke får løpt fra seg i skogen.


Weight pull (WP) er også en egen hundesport. I konkurranser trekkes det en spesiell vogn med vekt 5 meter. Den hunden som trekker tyngst i forhold til sin egen vekt vinner.

Uavhengig av om du ønsker å drive med konkurranser eller bare la hunden trekke litt for moro er det viktig med riktig tilvenning, trening og bruk av utstyr. Både dette og gjennomgang av konkurranseregler kan du få på Helgekurs i weight pull 8. og 9. april

09.09.16 LP-pensjonister

I utgangspunktet skulle jeg egentlig starte med Sue i LP2 for siste gang i Asker den 18. Nå har det seg dog sånn at Sue har fått løpetid og derfor ikke kan starte. Derfor inntraff pensjonisttilværelsen en uke tidligere enn planlagt. Jeg synes det er en passende tid å gi seg nå, da det er helt tydelig at synet hennes begynner å svikte. Hun ser nok fortsatt en god del mer enn Zira, men med Zira tror jeg også egentlig jeg konkurrerte litt lenger enn jeg burde. Det ble veldig vanskelig for henne det siste året.pensjonister

Sue fikk ingen store resultater å vise til i hennes lydighetskarriere, men det var heller egentlig aldri meningen at hun skulle bli lydighetshund. Da jeg begynte å trene litt med henne i 2012 var hun allerede 5 år og planen var egentlig bare å prøve oss litt i klasse 1. Vi endte med å konkurrere i klasse 2 og her har jeg laget en liten oversikt over hvordan det gikk i denne klassen. Og her ser man på trendlinjen at det faktisk har vært fremgang (selv om det ikke alltid har virket sånn).  Les gjerne blogginnlegget mitt Føring av data som motivasjon

diagram-sue-lp2

03.11.16 Stevne i Drammen hundepark

Jeg og Sue prøvde oss i klasse 2 igjen. Vi har trent masse på ruta og avstandskommandering siden sist. Rutafikk hun for første gag til i dag, men det ble en del kommandoer på avstandskommaderingen. Hun hang veldig under fri ved fot i alle øvelser, noe som ødela en del. Hun hadde vært dårlig i magen natt til denne dagen og det var også veldig varmt i hallen. Jeg er usikker på om dette hadde noen innvirkning. Antakelig har vi rett og slett for lite på det. På innkalling med stå stoppet hun ikke, til tross for at dette gikk supert på trenina dagen før. Det var litt synd, for ellers hadde vi fått gullmerket. Forøvrig var dette Sue sitt nest siste stevne. Om to uker skal vi til Asker, og deretter skal hun få pensjonere seg som lp-hund. Planen var aldri at hun skulle bli noen lp-stjerne uansett (og heldigvis:-p)

Her er poengene:

  • Fellesdekk 2 min. med skjult fører: 10
  • Fri ved foten: 6,5
  • Dekk under marsj: 6
  • Innkalling fra sitt med stå: –
  • Stå under marsj: 6
  • Fremmadsending med stå: 9
  • Apportering: 8
  • Fritt hopp over hinder med sitt: 6,5
  • Kontroll over hunden på avstand: 6
  • Helhetsinntrykk: 7,5

Sum poeng: 131,5

Premie: 3

Nr. i klassen: 6 (nr 3 i klubbmesterskapet)

Dommer: Rønning, Svein Georg

Hva er egentlig lært hjelpeløshet?

Jeg har observert at begrepet lært hjelpeløshet brukes litt i hytt og pine enkelte ganger. Her tar jeg for meg bakgrunnen for dette begrepet og forsøker å forklare hva det innbærer – og ikke innebærer.

iStock_000005211409_Medium-719x495

 

17. august skrev Dina Doctermann et blogginnlegg der hun prøvde å oppklare forvirringen rundt begrepet operant betinging. Les dette blogginnlegget her. Operant betinging er dog kun et av mange begrep det hersker forvirring rundt.

Jeg har tenkt til å ta for meg begepet lært hjelpeløshet. Jeg har hørt flere si at dyr (og mennesker) har blitt lært hjelpeløse fordi de har fått for mye hjelp. Både små barn og gamle mennesker på gamlehjem kan noen ganger få mer hjelp enn de faktisk trenger og dermed bli svært passive av den grunn. Dette stemmer for så vidt, men disse er da ikke lært hjelpeløse. De er derimot rett og slett funksjonelt passive. Ingen gjør i teorien mer enn de faktisk må, og dersom det lønner seg å være passive er det også passive man blir. Gamle mennesker som får alt servert kommer til å finne ut at det er helt unødvendig å hente ting selv – venter man lenge nok kommer jo noen med det uansett. Små barn trenger kanskje ikke lære seg å fortelle hva de ønsker – mor og far gjetter seg nok fram til det etter hvert. Det samme gjelder i hundetrening. Hunder som hele tiden blir lokket og hjulpet i treningen lærer seg heller ikke å finne ut noe selv.

Men tilbake til lært hjelpeløshet: Vi kommer ikke unna Seligmanns kjente (og kjipe) eksperiment fra 1960-tallet. I dette eksperimentet ble hunder delt inn i tre grupper. Den første gruppen fikk førtrening i en boks, hvor de erfarer at de ved å hoppe over et lite gjerde unngår elektrisk strømsjokk. Den andre gruppen ble bindt fast slik at de fikk flere gjentatte strømsjokk uten noen mulighet til å unnlippe. Den tredje gruppen fikk ingen form for trening på forhånd. Dermed ble alle hundene etter tur plassert i en slik boks dyrene i den første gruppen hadde fått trening. Boksen var delt på midten med et lavt gjerde, og det ble gitt sjokk på den ene siden av gjerdet. Hundene kunne unnslippe sjokket ved å hoppe over gjerne til den andre siden. De typiske resultatene var at både gruppe en og tre lærte seg dette relativt greit, og hoppet over gjerdet uten problemer for å unnslippe strømsjokkene. Dyrene i gruppe to gjorde det derimot ikke så bra. Selv om de nå hadde mulighet til å unnslippe strømsjokkene, virket det ikke som de gjorde noen forsøk på det. De sto bare og tok imot (Peterson, Maier, & Seligman, 1993).

Studier som dette viste at denne passive atferden til hundene i den tredje gruppen skyldtes at hundene på forhånd hadde fått et ”tilstrekkelig antall strømsjokk de ikke kunne gjøre noe for å unngå eller unnslippe” (Peterson et al., 1993, s. 20, egen oversettelse). Strømsjokkenes lengde var uviktig. Det var heller det at hundene ikke hadde kontroll over sine omgivelser som førte til at de forholdt seg helt passive (Peterson et al., 1993).

Det er ikke noe problem å ta med seg kunnskapen fra disse laboratorieundersøkelsene ut i den virkelige verden og trekke paralleller til mennesker. ”De kognitive, motivasjonelle og emosjonelle konsekvensene av ukontrollerbarhet er ganske lik for dyr og mennesker” (Peterson et al., 1993, s. 294, egen oversettelse). Det vil si at både dyr og mennesker er avhengige av å ha kontroll over sine omgivelser til en viss grad. Dersom det ikke finnes noen sammenheng mellom vår atferd og omgivelsene våre kan det gå utover helsen vår. Sammenhengen mellom ukontrollerbarhet og sykdom er klar (Peterson et al., 1993). Temaet om lært hjelpeløshet har blant annet blitt trukket inn i diskusjoner om depresjon og også hvorfor enkelte blir hos ektefeller som mishandler dem.

For å kunne si at en hund eller menneske er lært hjelpeløs må vi altså ikke bare se på hvor passive de er, men om passiviteten skyldes mangel på mulighet til å kontrollere sine omgivelser.

 

Referanser

Peterson, C., Maier, S. F., & Seligman, M. E. P. (1993). Learned helplessness : a theory for the age of personal control. New York Oxford University Press.

Baklengskjeding av hele lydighetsøvelser

I siste nummeret av Canis hundetidsskrift kan vi lese om baklengskjeding. Baklengskjeding kan være et smart verktøy når man trener en konkurransehund, og også i hverdagen. I dette blogginnlegget viser jeg hvordan hele øvelser kan kjedes sammen i et konkurranseprogram.

En atferdskjede er en rekke atferder (komponenter) som følger hverandre i en fast rekkefølge og som opprettholdes av en sluttforsterker i enden. En del lydighetsøvelser er slike kjeder, mens andre øvelser er ulike fra konkurranse til konkurranse. En del av de sistnevnte øvelser kan likevel være likevel faste.

Atferdskjeder kan etableres både med forlengskjeding og baklengskjeding. Det kalles forlengskjeding om man starter med atferden i starten av kjeden (lengst unna sluttforsterker) og lærer inn kjeden fra start til slutt. Ved å benytte baklengskjeding starter man med atferden til slutt (nærmest sluttforsterker) og lærer inn kjeden fra slutt til start. Dette vises tydeligst med eksempler. Si at man ønsker å lære inn fri ved fot (atferd 1) – utgangsstilling (atferd 2) – dekk (atferd 3)

Ved å begynne seg av forlengskjeding vil kan trene dette inn på følgende måte

Repetisjon 1: fri ved fot (atferd 1) – forsterker (belønning)

Repetisjon 2: fri ved fot (atferd 1) – utgangsstilling (atferd 2) – forsterker (belønning)

Repetisjon 3: fri ved fot (atferd 1) – utgangsstilling (atferd 2) – dekk (atferd 3) – forsterker (belønning)

Ved å benytte seg av forlengskjeding vil kjeden etableres på denne måten:

Repetisjon 1: dekk (atferd 3) – forsterker (belønning)

Repetisjon 2: utgangsstilling (atferd 2) – dekk (atferd 3)– forsterker (belønning)

Repetisjon 3: fri ved fot (atferd 1) – utgangsstilling (atferd 2) – dekk (atferd 3)– forsterker (belønning)

Fordelene med baklengskjeding er at belønningen hele tiden kommer på samme sted i kjeden. Hunden «vet» derfor alltid når belønningen kommer. Antagelig vil den derfor jobbe bedre og bedre utover i kjeden ettersom den kommer nærmere og nærmere belønningen. Ved å benytte seg av baklengskjeding vil også siste del av kjeden repeteres flest ganger. Hunden vil altså kunne atferdene bedre og bedre jo lenger ut i kjeden den kommer.

Baklengskjeding kan ofte virke komplisert og avskrekkende ved første øyekast, men etter få ganger vil man gjøre det mer eller mindre uten å tenke over det. Det kan dog være lurt å tenke litt på det i starten, før det «setter seg i fingrene»

Baklengskjeding kan også benyttes til å kjede sammen hele øvelser i et lydighetsprogram. Dette skal jeg prøve å illustrere her. En mulighet er å kjede alle øvelsene i programmet sammen til en lang kjede. En annen mulighet er å benytte seg av mindre kjeder som for eksempel består av 3 og 3 hele øvelser med overganger mellom øvelsene.

Jeg har begynt å kjede sammen øvelsene i lydighet klasse 2 (disse vil forandres til neste år). Kjeden jeg ønsker å etablere her er hele øvelsen «hopp over hinder»(atferd 1) -overgang mellom øvelsene (atferd 2) – hele øvelsen «avstandskommandering» (atferd 3) – overgang (atferd 4)– utgangsstilling (atferd 5). Jeg synes det er greit å ha en utgangsstilling til slutt etter programmet er ferdig. Da kan jeg la henne sette seg i utgangsstilling på vei ut av ringen og gi et frisignal til avstandsbelønning.

Jeg begynner med å forsterke overgang (atferd 4)– utgangsstilling (atferd 5) med klikk+vær så god til godbitskål. Jeg belønnet ikke kun utgangsstilling fordi overgang +utgangsstilling er en kjede hun har masse erfaring med fra før, og det er liten vits i å bryte opp kjeder hun allerede kan godt.

Deretter legger jeg på leddet hele øvelsen «avstandskommandering» (atferd 3)

Neste gang legger jeg på en overgang til slik at kjeden blir overgang mellom øvelsene (atferd 2) – hele øvelsen «avstandskommandering» (atferd 3) – overgang (atferd 4)– utgangsstilling (atferd 5

Og til slutt hele øvelsen «hopp over hinder»(atferd 1) som er første del av kjeden.

For å få med seg neste artikkel om temaet er det mulig å gå inn på hundetidsskrift.no og bestille et abonnement på canis hundetidsskrift.

For å få mer inngående kunnskap om baklengskjeding og grunnleggende treningsprinsipper kan jeg også anbefale Canis klikkerTRENERkurs som holdes flere steder i landet.

Referanser:

Catania, A. C. (2007). Learning (4 ed.). Cornwall-on-Hudson, N.Y Sloan Publishing

Doctermann, D. (2016). Baklengskjedingsskolen – leksjon 1. Canis hundetidsskrift, 19, 10-13.

Egtvedt, M., & Køste, C. (2005). Lydighetstrening i teori og praksis. Melhus: Canis forlag.

06.06.16 LP på NKK Drammen

I går prøvde jeg og Sue oss på LP2 på Drammen igjen. Noe bedre enn i fjor ble det, men også en del av del samme. Hun var voldsomt energisk, og da belønning uteble prøvde hun stadig vekk å løpe til teltet Lars satt. For Sue fungerer det dårlig med tilskuere hun kjenner godt. Så det må vi enten unngå i framtida, eller enda bedre: trene masse selvontroll.

NKK logo

Her er poengene:

  • Fellesdekk 2 min. med skjult fører: 8
  • Fri ved foten: 7
  • Dekk under marsj: p
  • Innkalling fra sitt med stå: 7
  • Stå under marsj: –
  • Fremmadsending med stå: –
  • Apportering: 5
  • Fritt hopp over hinder med sitt: –
  • Kontroll over hunden på avstand: 5
  • Helhetsinntrykk: 7

Sum poeng: 103

Premie: 3

Nr. i klassen: 7

Dommer: Hulsund, Tanja

Jeg var kanskje mest skuffa over avstandskommandering og avstand, for det har jeg trent så masse på i det siste. Jeg synes også det har gått veldig bra på trening. På fellesekken peip hun litt og på fri ved foten, apportering og hopp var det helt tydelig at hun prøvde å løpe til Lars. Det var akkurat så hun ikke løp ut av ringen. Og når først ing begyner å gå galt går ofte det meste galt:)

Jeg har jo ingen ambisjoner i det hele tatt med Sue og vi konkurrerer mets for å ha noen mål å jobbe mot. Likevel er det kjedelig når man ikke får de resultatene man håper på. Så nå er det bare å kvinne seg opp og trene videre, så utsetter vi nok pensjonisttilværelsen hennes litt lengre.

Silje

Terning- et litt uvanlig hjelpemiddel i hundetrening

terning

Ektinksjon er både navnet på en prosedyre og en atferdsprosess. Som prosedyre er ekstinksjon «det å holde  tilbake forsterker etter en respons som tidligere er forsterket» Som atfersprosess er ekstinksjon «nedgang i rate av responser, som en årsak av at  forsterker holdes tilbake».

Dette kjenner vi godt igjen i hundetrening. Dersom vi slutter å forsterke en atferd vil den etterhvert forekomme sjeldnere og sjeldnere. Mange hunder blir kanskje vant til å motta forsterker (eller belønning) etter hver eneste respons eller atferdskjede den utfører, og til trenings og hverdags kan dette fungere helt greit. Problemet oppstår når vi skal konkurrere og faktisk ikke har lov til å gi hunden godis eller leke før den er ute av ringen. Mange hunder lærer seg at den aldri mottar forsterker på konkurranser og slutter derfor også å utføre det den gjør helt fint på trening.

Heldigvis har vi et «hemmelig våpen». En atferds motstandsdyktighet mot ekstinksjon økes betydelig når atdferden opprettholdes på et variabelt eller intermitterende forsterkningsskjema. På et variabelt/intermitterende forsterkningsskjema blir bare noen responser forsterkes. I stedet for å forsterke hver eneste øvelse, forsterkes for eksempel annenhver eller hver fjerde øvelse.

Det har også vist seg at det bør variere hvor ofte forsterker kommer. Dersom det kommer forsterker fast etter hver fjerde øvelse kan de første øvelsene opprettholdes dårligere fordi de aldri fører til forsterker. Jo mer uforutsigbart det er når forsterker kommer jo mer sannsynlig er det at øvelsene opprettholdes.

Selv syns jeg det å bruke en terning er helt genialt. Har jeg en økt med avstanskommandering lar jeg terningen bestemme antall skifter av posisjon mellom hver forsterker. På den måten blir det både en overraskelse for meg og hunden hvor mange skifter som må utføres, og vi unngår et fast mønster i antall skifter. Den kan også brukes når man skal gjøre det tilfeldig om man skal sende hunden til høyre eller venstre i en apportdirigering for eksempel. Da kan man bare si at 1-3 på terningen er venstre og 4-6 er høyre.  Den kan også bestemme antall hele lydighetsøvelser før jackpot eller liknende. Et lite tips for folk som meg, som liker å tenke minst mulig når man trener hund og ønsker mest mulig effektivitet i treningen.

PS. Husk at atferd bør belønnes etter hver gang (kontinuerlig forsterkning) helt til hunden har fått bra flyt før atferden settes gradvis over på et variabelt/intermitterende forsterkningsskjema.

Referanse:

Pierce, W. D., & Cheney, C. D. (2013). Behavior analysis and learning (5 ed.). Philadelphia: PA: Psychology Press.